Åpenhet som del av omdømmebygging i offentlig sektor (BI, 2012)

  • View
    85

  • Download
    6

Embed Size (px)

DESCRIPTION

(Karakter: A) Omdmmebygging er pa mange organisasjoners dagsorden. Dette henger sammen med at et godt omdmme ofte hevdes a vre kritisk for at organisasjoner skal na sine mal. Offentlig sektor har det siste tiaret tatt til seg mye av denne tankegangen fra private virksomheter. Et sentralt element i omdmmelitteraturen er apenhet. Pa tross av populariteten til begge disse begrepene, og den betydelige effekten apenhet hevdes a ha pa omdmmet, er det lite kunnskap om den empiriske sammenhengen mellom dem. Det er heller ikke apenbart hva kt apenhet egentlig innebrer i praksis eller om mer apenhet alltid er bedre enn mindre. I mange tilfeller er tilliten og omdmmet til offentlig sektor avhengig av en viss grad av hemmelighold. Apenhet er imidlertid en verdi som er tett knyttet opp mot det moderne demokratiet, og utfordringen ligger frst og fremst i a klare a balansere ulike hensyn pa en god mate.

Transcript

penhet som del av omdmmebygging i offentlig sektor

Rune Rimmereide Nilsen MAN28361 PR-ledelse og strategisk kommunikasjon Handelshyskolen BI, Oslo, 12. november 2012

Innholdsfortegnelse

Innledning ................................................................................................................ 1 Bakgrunn.............................................................................................................. 1 Problemstilling..................................................................................................... 3 Hoveddel .................................................................................................................. 4 Omdmme ........................................................................................................... 4 Definisjoner ..................................................................................................... 4 Avgrensning mot andre begreper..................................................................... 4 Omdmme og tillit........................................................................................... 5 Fordeler ved godt omdmme ........................................................................... 5 Mling av omdmme ....................................................................................... 6 Er omdmme relevant for offentlige organisasjoner? ......................................... 7 Fra privat til offentlig....................................................................................... 7 Mling av omdmme i offentlige organisasjoner ............................................ 8 Skal offentlig sektor ha et godt omdmme? .................................................... 9 Alternativer til omdmme i offentlig sektor .................................................. 10 Kommunikasjon som del av omdmmebyggingen ........................................... 10 Kommunikasjonens begrensninger ................................................................ 10 Kommunikasjonsprinsipper ........................................................................... 11 penhet .................................................................................................................. 11 penhet i organisasjoner ................................................................................... 11 Hvorfor penhet? ........................................................................................... 11 penhetens retninger ..................................................................................... 12 Typer av penhet............................................................................................ 13 Forventninger til penhet i offentlig sektor ................................................... 14 Drivere for penhet ........................................................................................ 15

Hva er verdien av penhet?................................................................................ 16 penhet som et gode i seg selv...................................................................... 16 penhet som et instrument for oppn noe annet ........................................ 17 Avveininger og synergier .............................................................................. 17 penhetens utfordringer ................................................................................ 18 Grenser for penhet........................................................................................ 20 Hvordan vre pen ............................................................................................ 21 Kriterier for penhet ...................................................................................... 21 Hva skal man vre pen om? ........................................................................ 22 Effekter av penhet ............................................................................................ 22 Positivt syn .................................................................................................... 22 Negativt syn ................................................................................................... 23 Hvordan pvirker penhet omdmme? .......................................................... 24 Utfordringer for penhet i offentlig sektor ........................................................ 25 For mye informasjon? .................................................................................... 25 Rom for tolkning............................................................................................ 26 Strategisk kommunikasjon............................................................................. 26 Drfting og konklusjon .......................................................................................... 28 Drfting.............................................................................................................. 28 Konklusjon......................................................................................................... 30 Litteraturliste.............................................................................................................I

Sammendrag

Omdmmebygging er p mange organisasjoners dagsorden. Dette henger sammen med at et godt omdmme ofte hevdes vre kritisk for at organisasjoner skal n sine ml. Offentlig sektor har det siste tiret tatt til seg mye av denne tankegangen fra private virksomheter. Et sentralt element i omdmmelitteraturen er penhet. P tross av populariteten til begge disse begrepene, og den betydelige effekten penhet hevdes ha p omdmmet, er det lite kunnskap om den empiriske sammenhengen mellom dem. Det er heller ikke penbart hva kt penhet egentlig innebrer i praksis eller om mer penhet alltid er bedre enn mindre. I mange tilfeller er tilliten og omdmmet til offentlig sektor avhengig av en viss grad av hemmelighold. penhet er imidlertid en verdi som er tett knyttet opp mot det moderne demokratiet, og utfordringen ligger frst og fremst i klare balansere ulike hensyn p en god mte.

InnledningBakgrunnOmdmmebegrepet har inntatt en stadig synligere plass i offentligheten. Et enkelt sk i medieovervkningsverktyet Opoint bekrefter dette. Utviklingen i antall ganger omdmme er nevnt i media kte med 645 prosent fra 2003 til 2011 (se figur 1).

Figur 1: Omdmme i media 2003-2011 (kilde: Opoint 2012)

Allerede i 2003 viste en underskelse fra Aon Grieg (2003, referert i Brnn og Ihlen 2009, 20) at norske bedriftslederes strste bekymring er tap av omdmme. Omdmmerisiko er risikoen for tap av opplevd tillit og tiltro til organisasjonen som kan forringe ressurser eller planer slik at man ikke oppnr de mlene man har satt seg (Brnn og Ihlen 2009). Private virksomheter var tidligst ute med ta i bruk begrepsapparatet rundt omdmme og omdmmebygging, men det offentlige har fulgt etter. I 2008 opprettet kommunal- og regionaldepartementet den kommunale omdmmeskolen (Byrkjeflot 2011) og bde NKS, Politiet, Distriktssenteret, Vegdirektoratet, Forsvaret og kommuner har hatt omdmmeprosjekter (Brnn 2011). Lom

1

kommune fjernet endog "kommune" fra navnet fordi det hadde blitt et belastet begrep med negative assosiasjoner knyttet til seg (Byrkjeflot 2011). Omfanget av omdmmemlinger har ogs kt (Brnn 2011) og utgjr mye av kimen til debatten rundt omdmme i Norge. Den mest utbredte omdmmemlingen er RepTrak. Empiri rundt denne modellen viser til en hndfull faktorer som er gjengangere hos virksomheter med godt omdmme. En av disse er penhet (Fombrun og van Riel 2004). Selskapene som er pne oppnr med andre ord iflge denne empirien hyere omdmme. Ikke lenge etter at Barack Obama tiltrdte presidentembetet i USA distribuerte han et notat til ledere i departementer og etater, hvor han uttrykte (Obama 2009): My Administration is committed to creating an unprecedented level of openness in Government. We will work together to ensure the public trust and establish a system of transparency, public participation, and collaboration. Openness will strengthen our democracy and promote efficiency and effectiveness in Government. penhet er med andre ord p dagsorden p hyeste niv i offentlig sektor i mange deler av verden. Samtidig viser det seg i alle underskelser bde nasjonalt og internasjonalt at kommuner scorer 20-30 prosent lavere enn private bedrifter i omdmmemlinger (Byrkjeflot 2011). Lignende resultater finner man for mange andre offentlige organisasjoner (Brnn 2011). Dette kan tyde p at offentlig sektor har spesielle utfordringer, bde ved omdmmebygging generelt og penhet spesielt. En omdmmeunderskelse foretatt av Apeland i 2010 illustrerer at offentlig sektor er et sammensatt begrep (Brnn 2011). De fem etatene som topper listen Forbrukerrdet, Forbrukerombudet, Barneombudet, Riksrevisjonen og Politiet og de fem p bunn Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, Utlendingsdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og Nav er organisasjoner med helt ulike eksistensgrunnlag.

2

Offentlig sektor bestr av organisasjoner hvis drift er finansiert over skatteseddelen. Utover denne fellesnevneren varierer forml, oppbygging, strrelse, kompleksitet og virkeomrder. Felles for de fleste offentlige organisasjoner er det likevel at de skal ivareta fellesskapets interesser, og ikke skape strst mulig overskudd for sine eiere, som er et ml for de fleste private virksomheter. Et sprsml er dermed om omdmmeoppskriften passer like godt for offentlig som for privat sektor (Byrkjeflot 2011). En rekke offentlige etater har plagte begrensninger i forhold til hvor pne de kan vre. Taushetsplikt og rett gjelder for mange av disse, og er ofte en forutsetning for at de skal opprettholde tillit i befolkningen. Dersom Barnevernet kommenterte enkeltsaker eller Politiets sikkerhetstjeneste pnet sine arkiver, ville andre viktige hensyn, som personvern og samfunnssikkerhet kunne mtte lide. Det