Bachelor 2008

Embed Size (px)

Text of Bachelor 2008

Innledning Bakgrunnen for at jeg har valgt skrive om disse temaene, er at jeg tror dette blir utfordringer i det postmoderne samfunn. Som pedagogstudent synes jeg det er interessant studere utfordringene dette vil fre med seg. Jeg nsker ogs skrive om Theodor W. Adorno og Walter Benjamin fordi det er to personer vi har jobbet med, og som jeg synes er interessante. Jeg vil fokusere p skole og kultur, bde i det postmoderne samfunnet og hvordan jeg tror det vil bli i fremtiden. Oppgaven vil framstille dannelse fra motstridene vinkler. Jeg vil begynne med presentere dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin. Jeg vil drfte hvorvidt de er aktuelle i det postmoderne samfunnet. En del vil handle om hvordan forskjellene p massekultur og elitekultur jevnes ut. Deretter vil jeg g inn p hva dannelse er, og hva dannelse i det postmoderne samfunn er kontra, dannelse i den moderne skolen. Jeg vil skrive i et postmoderne perspektiv, og med dette hper jeg kunne gi alternative begreper og forklaringer p dannelse. Barn og unges bruk av medier sier noe om hvordan det lres og dannes gjennom andre prosesser enn tidligere. Dette er ogs et tema som media vier stor oppmerksomhet, og man kan daglig lese artikler om temaet. Problemstilling og strukturen p oppgaven: Problemstillingen i denne oppgaven er: Hva er dannelse? Hvor gyldig er dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin i det postmoderne samfunn, og om vi trenger en elitekultur i dagens samfunn? Hva er den postmoderne dannelse vs dannelse i den moderne skolen? Det man vil fornekte, det m man ikke bare kjenne. Man m, for gjre arbeidet fullt ut, ogs ha flt det Walter Benjamin skrive dikt etter Auschwitz er barbarisk Theodor Adorno Oppdragelse er i dag et slags sivilforsvar mot massemedienes radioaktive strler Marshall McLuhan

1

Begrepet postmoderne og andre relaterte begreper Postmodernisme brukes for beskrive et hyteknologisk samfunn som har mistet troen p at teknologien skal lse alle fremtidens problemer. Noen mener at forandringene i samfunnet skjer i en slik hastighet at det ikke er mulig lre av tidligere tiders erfaringer. I stedet blir omstillingsevner og kreativitet sett p som positive egenskaper. Mange hevder at i det postmoderne samfunnet er det en normopplsning. Det er ikke lengre de samme etiske og moralske reglene. Postmodernismen tror ikke p en objektiv, eviggyldig, absolutt sannhet. Det postmoderne mennesket velger heller mange ulike sannheter, og setter dem sammen slik at det tilpasses enkeltindividet. Et annet kjennetegn ved det postmoderne samfunnet er at det foregr en globalisering. Det er strre kontakt mellom kulturene n, enn det var fr i tiden. Mye av grunnen til dette er de digitale mediene som gjr at det er mulig kommunisere med folk fra hele verden. Andre faktorer er at det er blitt billigere fly, og folk reiser mer. Det postmoderne samfunnet er ogs svrt individfokusert. Individets lykke er det som str i fokus, og slik sett alle tings mlestokk. Det moderne mennesket har et stadig strre behov for utvikle seg selv, og realisere seg selv. Ofte kjpes lykke i materialistisk velstand, man kjper lykke. Det er opp til hver enkelt skape sin egen lykkelige fremtid, og alle er sin egen lykkes smed. Men individets rett til ta egne valg er ikke bare positivt. Det er ogs en stor forbannelse for mennesket. Det moderne mennesket er dmt til velge selv, ingen kan velge for deg og du m velge mellom en lang rekke tilbud. Dette gjr individet frustrert og forvirret. Mange mennesker opplever ogs en fremmedhetsflelse i forbindelse med det postmoderne samfunnet. Samfunnet endrer seg raskt, og mennesket kjenner seg ikke igjen i det samfunnet foreldre og besteforeldre beskriver, og det samfunnet de mter i hverdagen. Nr endringer skjer raskt rekker ikke mennesket flge med i utviklingen. Store samfunnsmessige omveltninger gjr at mennesket blir hengende etter. Det blir utviklingen som styrer mennesket, og ikke menneskene som styrer utviklingen. Mennesket kan da fle seg som en kasteball uten vilje eller retning. (Postmodernismen: Vr egen tid)

2

Hvor gyldig er danningsteoretikerne Theodor W. Adorno og Walter Benjamin i det postmoderne samfunnet? Adorno var en srdeles insisterende motstander av alle lettere kulturelle uttrykksformer, inkludert jazz og film. Han hevdet ogs i et velkjent sitat at skrive dikt etter Auschwitz er barbarisk. Adorno var ogs kritisk til at det ble blandet populr musikk og politiske protester i forbindelse med Vietnam krigen. Han mener det er dmt til mislykkes fordi populr musikk er for nrt knyttet til forbruk. Han ser p sanger med anti-krigs budskap som ubrukelige fordi han mener sangene gjr krig til industri. Han sier at Nr noen sier at de m synge fordi de ikke liker Vietnam krigen, vel da m jeg innrmme at jeg ikke liker deres lter Han siktet til kjente protestsangere som Bob Dylan og Neil Young, som hadde stor suksess med forskjellige anti-krigslter. Han mente det var en uting blande musikk og politikk, noe jeg deler hans syn p. Hadde Adorno levd i dag ville han blitt sjokkert over antallet filmer som lages, og som inneholder temaene krig og terrorisme. Det er ingen tilfeldighet at Adorno valgte afroismen som skriveform. Det usystematiske, orddvelende ved afroismene, str som motsetning til det totalitre ved helheten og de store systemene. Adorno og Horkenheimer forsker forklare hvordan moderne senkapitalistiske samfunn henger sammen. De ville forklare det med en teori om massemediene som instrumenter for betydningsfull sosial kontroll. De merket seg hvordan nazistene brukte massemedia som politisk propaganda. For dem var poenget at den vrige vestlige verdens bruk av massemediene ikke p noen mte skilte seg fra nazistenes bruk. Det dreide seg om en massiv, kontinuerlig og altomfattende pvirkning av menneskers forestilling, flelser og holdninger. Massemediene i moderne samfunn er en del av et undertrykkingssystem som virker direkte p brukerne, men uten at det dreier seg om fysisk tvang. Iflge Adorno og Horkenheimer er teknisk, instrumentell rasjonalitet dominerende i moderne, kapitalistiske samfunn. Moderne massemedier er frst og fremst et middel for sosial kontroll. Den kontrollen massemediene utfrer bygger p manipulasjon og bedrag, ikke p bruk av fysisk makt. Produktene som massemediene formidler, blir uniformert og standardisert. Den stadig, slvende gjentakelsen av akkurat det samme er kulturindustriens grunnleggende prinsipp. Tenk p forskjellige speoperaer p tv, der alle episodene er omtrent like. Dette vil fre til at skillet mellom hykultur og lavkultur viskes ut. I tvens speoperaer er det ikke den kunstneriske verdien som er viktig, men markedsverdien. Kultur blir til en vare p lik linje med andre varer. Det skjer ogs en sammensmelting av kultur og underholdning, der underholdningen dominerer. 3

Underholdning bidrar ikke til kunstnerlige opplevelser, men til flukt fra tanken p opprr. Kulturindustrien lammer folks motstandsevne gjennom frata dem evnen til kunne tenke selvstendig, eller evnen til kunne tenke gjennom alternativer til den eksisterende kapitalistiske samfunnsordningen. Personer blir redusert til passive konsumenter av massemedienes produkter. Hver enkelt person str ensom ovenfor det store bedraget. Men det er noen utfordringer med teorien til Adorno og Horkheimer. For det frste synes teorien om kulturindustrien bygge p en meget sterk empirisk forutsetning om massemedienes faktiske pvirkningskraft. Adorno og Horkheimer synes forutsette at de moderne massemedienes pvirkningskraft er s altomfattende at den medfrer at aktrer som blir utsatt for den, ikke lengre kan skille mellom fiksjon og virkelighet eller illusjon og realitet, mellom fortolkninger av realiteten og realiteten selv. Det er en vanlig observasjon at massemediene bidrar til sette saker p dagsorden. De temaer massemediene tar opp, blir fokus for interesse og diskusjon. Men den forutsetningen om medienes pvirkningskraft som Adorno og Horkheimer bygger p er mye sterkere enn dette. Massemediene framskaffer de kategoriene som menneskene skal fortolke verden igjennom. De styrer ogs hvordan menneskene skal fortolke verden gjennom disse kategoriene. Fortolkningsarbeidet er allerede gjort av mediene. Personer blir redusert til passive konsumenter av ferdige skjemaer for fortolkning av verden og ferdige resepter for hvordan slike skjemaer skal brukes. Mediene pvirker derfor menneskenes tenkemter p et mye mer grunnleggende vis enn bare ved sette temaer og saker p dagsorden for diskusjon. Sprsmlet er om denne forutsetningen er empirisk holdbar, om det er rimelig tro at moderne massemedier har s sterk pvirkningskraft. For det andre synes teorien bygge p en empirisk forutsetning om at massemedienes pvirkning gr direkte fra innholdet i det som blir formidlet til den enkelte, isolerte personen. Teorien hevder at det ikke finnes noen formidlende mellomledd. Innholdet i massemediene virker direkte p et massesamfunn av isolerte, likeformede individer. Et sted uttrykker Adorno og Horkheimer at Kulturindustrien har p en djevelsk mte virkeliggjort mennesket som specimen av en biologisk art. Av hver og en gjenstr bare det som gjr at han kan erstatte enhver annen: Han er utbyttbar, et eksemplar Sprsmlet er om denne forutsetningen er empirisk holdbar. Et annet argument er at teorien synes forutsette at alle moderne massemedier har et felles ml, nemlig at sosial kontroll med det forml kvele opposisjon og hindre opprr. Teorien skiller ikke forskjellige mediesystemer. Det er lett synlig nr Adorno og Horkheimer forutsetter at det ikke er vesentlig forskjeller mellom den rollen massemediene spilte i Nazi-Tyskland, og den rollen de spiller i liberale vestlige demokratier. I 4

alle tilfeller dreier det seg om medier som er innrettet p altomfattende sosial kontroll. Det er ogs et vitenskapsteoretisk problem med denne teorien. Adorno og Horkheimer var blant grunnleggerne av en tradisjon i moderne samfunnsforskning s