Bachelor 2008

  • Published on
    15-Nov-2014

  • View
    115

  • Download
    8

Embed Size (px)

Transcript

<p>Innledning Bakgrunnen for at jeg har valgt skrive om disse temaene, er at jeg tror dette blir utfordringer i det postmoderne samfunn. Som pedagogstudent synes jeg det er interessant studere utfordringene dette vil fre med seg. Jeg nsker ogs skrive om Theodor W. Adorno og Walter Benjamin fordi det er to personer vi har jobbet med, og som jeg synes er interessante. Jeg vil fokusere p skole og kultur, bde i det postmoderne samfunnet og hvordan jeg tror det vil bli i fremtiden. Oppgaven vil framstille dannelse fra motstridene vinkler. Jeg vil begynne med presentere dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin. Jeg vil drfte hvorvidt de er aktuelle i det postmoderne samfunnet. En del vil handle om hvordan forskjellene p massekultur og elitekultur jevnes ut. Deretter vil jeg g inn p hva dannelse er, og hva dannelse i det postmoderne samfunn er kontra, dannelse i den moderne skolen. Jeg vil skrive i et postmoderne perspektiv, og med dette hper jeg kunne gi alternative begreper og forklaringer p dannelse. Barn og unges bruk av medier sier noe om hvordan det lres og dannes gjennom andre prosesser enn tidligere. Dette er ogs et tema som media vier stor oppmerksomhet, og man kan daglig lese artikler om temaet. Problemstilling og strukturen p oppgaven: Problemstillingen i denne oppgaven er: Hva er dannelse? Hvor gyldig er dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin i det postmoderne samfunn, og om vi trenger en elitekultur i dagens samfunn? Hva er den postmoderne dannelse vs dannelse i den moderne skolen? Det man vil fornekte, det m man ikke bare kjenne. Man m, for gjre arbeidet fullt ut, ogs ha flt det Walter Benjamin skrive dikt etter Auschwitz er barbarisk Theodor Adorno Oppdragelse er i dag et slags sivilforsvar mot massemedienes radioaktive strler Marshall McLuhan</p> <p>1</p> <p>Begrepet postmoderne og andre relaterte begreper Postmodernisme brukes for beskrive et hyteknologisk samfunn som har mistet troen p at teknologien skal lse alle fremtidens problemer. Noen mener at forandringene i samfunnet skjer i en slik hastighet at det ikke er mulig lre av tidligere tiders erfaringer. I stedet blir omstillingsevner og kreativitet sett p som positive egenskaper. Mange hevder at i det postmoderne samfunnet er det en normopplsning. Det er ikke lengre de samme etiske og moralske reglene. Postmodernismen tror ikke p en objektiv, eviggyldig, absolutt sannhet. Det postmoderne mennesket velger heller mange ulike sannheter, og setter dem sammen slik at det tilpasses enkeltindividet. Et annet kjennetegn ved det postmoderne samfunnet er at det foregr en globalisering. Det er strre kontakt mellom kulturene n, enn det var fr i tiden. Mye av grunnen til dette er de digitale mediene som gjr at det er mulig kommunisere med folk fra hele verden. Andre faktorer er at det er blitt billigere fly, og folk reiser mer. Det postmoderne samfunnet er ogs svrt individfokusert. Individets lykke er det som str i fokus, og slik sett alle tings mlestokk. Det moderne mennesket har et stadig strre behov for utvikle seg selv, og realisere seg selv. Ofte kjpes lykke i materialistisk velstand, man kjper lykke. Det er opp til hver enkelt skape sin egen lykkelige fremtid, og alle er sin egen lykkes smed. Men individets rett til ta egne valg er ikke bare positivt. Det er ogs en stor forbannelse for mennesket. Det moderne mennesket er dmt til velge selv, ingen kan velge for deg og du m velge mellom en lang rekke tilbud. Dette gjr individet frustrert og forvirret. Mange mennesker opplever ogs en fremmedhetsflelse i forbindelse med det postmoderne samfunnet. Samfunnet endrer seg raskt, og mennesket kjenner seg ikke igjen i det samfunnet foreldre og besteforeldre beskriver, og det samfunnet de mter i hverdagen. Nr endringer skjer raskt rekker ikke mennesket flge med i utviklingen. Store samfunnsmessige omveltninger gjr at mennesket blir hengende etter. Det blir utviklingen som styrer mennesket, og ikke menneskene som styrer utviklingen. Mennesket kan da fle seg som en kasteball uten vilje eller retning. (Postmodernismen: Vr egen tid)</p> <p>2</p> <p>Hvor gyldig er danningsteoretikerne Theodor W. Adorno og Walter Benjamin i det postmoderne samfunnet? Adorno var en srdeles insisterende motstander av alle lettere kulturelle uttrykksformer, inkludert jazz og film. Han hevdet ogs i et velkjent sitat at skrive dikt etter Auschwitz er barbarisk. Adorno var ogs kritisk til at det ble blandet populr musikk og politiske protester i forbindelse med Vietnam krigen. Han mener det er dmt til mislykkes fordi populr musikk er for nrt knyttet til forbruk. Han ser p sanger med anti-krigs budskap som ubrukelige fordi han mener sangene gjr krig til industri. Han sier at Nr noen sier at de m synge fordi de ikke liker Vietnam krigen, vel da m jeg innrmme at jeg ikke liker deres lter Han siktet til kjente protestsangere som Bob Dylan og Neil Young, som hadde stor suksess med forskjellige anti-krigslter. Han mente det var en uting blande musikk og politikk, noe jeg deler hans syn p. Hadde Adorno levd i dag ville han blitt sjokkert over antallet filmer som lages, og som inneholder temaene krig og terrorisme. Det er ingen tilfeldighet at Adorno valgte afroismen som skriveform. Det usystematiske, orddvelende ved afroismene, str som motsetning til det totalitre ved helheten og de store systemene. Adorno og Horkenheimer forsker forklare hvordan moderne senkapitalistiske samfunn henger sammen. De ville forklare det med en teori om massemediene som instrumenter for betydningsfull sosial kontroll. De merket seg hvordan nazistene brukte massemedia som politisk propaganda. For dem var poenget at den vrige vestlige verdens bruk av massemediene ikke p noen mte skilte seg fra nazistenes bruk. Det dreide seg om en massiv, kontinuerlig og altomfattende pvirkning av menneskers forestilling, flelser og holdninger. Massemediene i moderne samfunn er en del av et undertrykkingssystem som virker direkte p brukerne, men uten at det dreier seg om fysisk tvang. Iflge Adorno og Horkenheimer er teknisk, instrumentell rasjonalitet dominerende i moderne, kapitalistiske samfunn. Moderne massemedier er frst og fremst et middel for sosial kontroll. Den kontrollen massemediene utfrer bygger p manipulasjon og bedrag, ikke p bruk av fysisk makt. Produktene som massemediene formidler, blir uniformert og standardisert. Den stadig, slvende gjentakelsen av akkurat det samme er kulturindustriens grunnleggende prinsipp. Tenk p forskjellige speoperaer p tv, der alle episodene er omtrent like. Dette vil fre til at skillet mellom hykultur og lavkultur viskes ut. I tvens speoperaer er det ikke den kunstneriske verdien som er viktig, men markedsverdien. Kultur blir til en vare p lik linje med andre varer. Det skjer ogs en sammensmelting av kultur og underholdning, der underholdningen dominerer. 3</p> <p>Underholdning bidrar ikke til kunstnerlige opplevelser, men til flukt fra tanken p opprr. Kulturindustrien lammer folks motstandsevne gjennom frata dem evnen til kunne tenke selvstendig, eller evnen til kunne tenke gjennom alternativer til den eksisterende kapitalistiske samfunnsordningen. Personer blir redusert til passive konsumenter av massemedienes produkter. Hver enkelt person str ensom ovenfor det store bedraget. Men det er noen utfordringer med teorien til Adorno og Horkheimer. For det frste synes teorien om kulturindustrien bygge p en meget sterk empirisk forutsetning om massemedienes faktiske pvirkningskraft. Adorno og Horkheimer synes forutsette at de moderne massemedienes pvirkningskraft er s altomfattende at den medfrer at aktrer som blir utsatt for den, ikke lengre kan skille mellom fiksjon og virkelighet eller illusjon og realitet, mellom fortolkninger av realiteten og realiteten selv. Det er en vanlig observasjon at massemediene bidrar til sette saker p dagsorden. De temaer massemediene tar opp, blir fokus for interesse og diskusjon. Men den forutsetningen om medienes pvirkningskraft som Adorno og Horkheimer bygger p er mye sterkere enn dette. Massemediene framskaffer de kategoriene som menneskene skal fortolke verden igjennom. De styrer ogs hvordan menneskene skal fortolke verden gjennom disse kategoriene. Fortolkningsarbeidet er allerede gjort av mediene. Personer blir redusert til passive konsumenter av ferdige skjemaer for fortolkning av verden og ferdige resepter for hvordan slike skjemaer skal brukes. Mediene pvirker derfor menneskenes tenkemter p et mye mer grunnleggende vis enn bare ved sette temaer og saker p dagsorden for diskusjon. Sprsmlet er om denne forutsetningen er empirisk holdbar, om det er rimelig tro at moderne massemedier har s sterk pvirkningskraft. For det andre synes teorien bygge p en empirisk forutsetning om at massemedienes pvirkning gr direkte fra innholdet i det som blir formidlet til den enkelte, isolerte personen. Teorien hevder at det ikke finnes noen formidlende mellomledd. Innholdet i massemediene virker direkte p et massesamfunn av isolerte, likeformede individer. Et sted uttrykker Adorno og Horkheimer at Kulturindustrien har p en djevelsk mte virkeliggjort mennesket som specimen av en biologisk art. Av hver og en gjenstr bare det som gjr at han kan erstatte enhver annen: Han er utbyttbar, et eksemplar Sprsmlet er om denne forutsetningen er empirisk holdbar. Et annet argument er at teorien synes forutsette at alle moderne massemedier har et felles ml, nemlig at sosial kontroll med det forml kvele opposisjon og hindre opprr. Teorien skiller ikke forskjellige mediesystemer. Det er lett synlig nr Adorno og Horkheimer forutsetter at det ikke er vesentlig forskjeller mellom den rollen massemediene spilte i Nazi-Tyskland, og den rollen de spiller i liberale vestlige demokratier. I 4</p> <p>alle tilfeller dreier det seg om medier som er innrettet p altomfattende sosial kontroll. Det er ogs et vitenskapsteoretisk problem med denne teorien. Adorno og Horkheimer var blant grunnleggerne av en tradisjon i moderne samfunnsforskning som blir kalt kritisk teori. Poenget her var utvikle en samfunnsvitenskap som stilte seg kritisk til bestende samfunnsforhold. Teorien om kulturindustrien sier egentlig at i vestlige, kapitalistiske samfunn blir alle mennesker utsatt for et massebedrag gjennom kulturindustrien. Men hvordan kan Adorno og Horkenheimer selv slippe unna dette massebedraget, slik at de kan skaffe seg innsikt i hvordan kulturindustrien egentlig fungerer? Og hvordan kan de skille mellom realitet og illusjon, realitet og fiksjon, eller mellom realitet og fortolkning, nr ingen andre kan det? Om alle i like stor grad er underlagt massebedraget, skulle det ogs gjelde for Adorno og Horkheimer (Grimen, 2004) Rokkones (2007) forteller i sin artikkel hvordan dagens kulturindustri har forandret seg betydelig fra den gang Adorno hevdet sine meninger. De unge som vokser opp i dag er ikke vant med betale for verken musikk eller film. Siden internetts fremvekst har man sett store forandringer i musikkindustrien, og en har sett en musikkverden som har blitt snudd p hodet. Musikkindustrien har mttet se etter andre inntekstskilder enn cd-salg, som f. eks ringetoner etc. Tidligere var det et mindretall band som toppet hitlistene verden over, n lytter vi til mange forskjellige artister og band. Vi ser en omfattende forandring innen en musikkverden der artister m tjene penger p turnevirksomhet og konserter, fordi nesten ingen kjper plater lengre. Det nye er at det dukker opp stadig flere musikkfestivaler. Disse kulturarrangementene har blitt en srdeles viktig inntektskilde for artistene, og er en viktig mteplass for mennesker. Folk blir mer og mer vant til g p konsert, og de blir mer vant til hre ukjente artister p konsert. En ser ogs at festivalene blir mer nisjepreget, f. eks satser Storaas festivalen utenfor Trondheim p kombinere danseband med rock, og derfor kombinerer et gammelt og ungt publikum. Men for artistene er internett ogs positivt, gjennom internettsider som myspace.com har artistene kunnet gjre gratisreklame for sin egen musikk. Plutselig kunne millioner av mennesker verden over gjre seg opp sin egen mening om musikken de hrte, uten mtte kjpe Cd`en eller lytte til radioen. Artister kunne spre musikken sin til et gigantisk publikum, og komme i direkte kontakt med sitt eget publikum. Men den tiden da noen f artister dominerte hitlistene er forbi, n er det publikum som bestemmer hva de vil hre. Et stort antall artister kjemper om det samme publikummet som for ti r siden ville ha valgt en artist. Media tvinges til dekke musikk og artister som ingen har hrt om fr, og plateselskapene m ta hensyn til de nye musikalske trendene. Musikk er en av mange viktige 5</p> <p>kulturbrere i samfunnet. Kultur er samfunnsbyggende og uten musikk ville mange steder rundt om i Norge vrt tomme og kjedelige Artistene sker seg i strre grad ut til konsertarenaer for mte publikum, enn g omveien rundt et plateselskap. I hvilken grad Adorno er aktuell i dag er et velstilt sprsml. Et svar kan vre at han er aktuell p samme mte som Einsteins teorier eller Nietzsches filosofi. Nr det gjelder Adorno er de som ikke forholder seg til han, avsperret fra forst de estetiske ndvendighetene for mye av etterkrigstidens mest avanserte kunst. Siden ikke noe kunst befinner seg i et historisk tomrom, er de ogs avskret fra begripe den kunsten som lages i dag. Men selv om Adorno har vrt en veiviser innen det moderne kunstlandskapet, er det ikke tatt for gitt at hans teorier kan brukes for forst den kunsten som skapes i det postmoderne samfunnet. Adorno ville mest sannsynlig brukt uttrykk som relevans eller aktualitet, og det m innebre at estetikken har et liv utover de verkene det engang skte fremfre, at det er mulig overfre hans innsikter til det som skjer i dag. Adorno ville i en viss forstand vrt skeptisk til selve kravet om relevans, som for han vil minnes for mye om den allestedsnrvrende instrumentalismen, hvor noe bare blir tilkjent verdi dersom det kan brukes til noe, vre et middel til noe annet. Han mener ogs p den andre siden at en estetikk kan vre skrevet for evigheten, den m forholde seg til sin egen samtids mest avanserte kunstproduksjon. Adorno hadde et krav om at kunsten skulle vre en brer av, og gi uttrykk for all den smerten som kulturen ellers ikke kan, eller vil ta inn over seg. Dette ble utfordrende fordi kunsten som skulle innfri dette kravet ble oppfattet som klisjefyllt og forvaltet. At Adorno, i for eksempel Den nye musikkens foreldelse fra 1954, hadde foregrepet denne Entkunstung spilte mindre rolle. Et annet forhold som spiller inn er hvordan Auschwitz selv har blitt brukt politisk p tvilsomme mter. rope Auschwitz for gi moralsk ballast til ens egen politikk er, ikke minst etter den israelske stats overgrep mot den palestinske folket, blitt noe svrt tvilsomt. Adorno bringer ofte inn nettopp Holocaust for unnskylde sine egne moralske og politiske forstelser. Dette er med p gjre han vanskelig anvendbar i en samtidsteoretisk sammenheng. Selv om tenkningen til Blanchot og Derrida k...</p>