Mediaeksamen juni 09 - Artikkel om sosiale medier

  • Published on
    10-Apr-2015

  • View
    2.425

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Dette er artikkelen som jeg skrev og produserte i forbindelse med eksamen i media sommeren 2009. Eksamen var i faget kommunikasjon, og innhold ble vektlagt. Oppgaven jeg valgte var produsere et journalistisk produkt om "internett som sosial faktor".Artikkelen er frst og fremst ment som en innfring i og en forklaring av sosiale medier, primrt rettet mot de som har en helt grunnleggende kjennskap til hva f.eks. Facebook er, men som ikke har noen skikkelig forstelse utover det. Hensikten min med artikkelen var utforske hvordan sosiale medier forandrer mten vi kommuniserer p, og hvorvidt det at sosiale medier blir s utbredt er en god ting. Artikkelen som helhet har en forholdsvis positiv vinkling p sosiale medier.Produktet er den viktigste delen av kommunikasjonseksamen slik den blir gjennomfrt i Akershus Fylkeskommune. I tillegg kommer en vippeoppgave p eksamensdagen, men min besvarelse av vippeoppgaven kan jeg desverre ikke publisere, da jeg brukte innhold jeg ikke har opphavsrett til. Vippeoppgaven er frst og fremst ment som hjelp til sensor dersom karakteren er uklar, slik navnet tilsier.Karakteren var en helt klar 6, alts toppkarakter. Sensor hadde ingenting utsette p artikkelen hverken innholdsmessig eller designmessig, men eksaminator bemerket at for f artikkelen opp p et niv som kunne vrt aktuelt publisere i et magasin ville det krevd en mer personlig innfallsvinkel, der en person som var aktiv p sosiale medier ble skildret og intervjuet. Akkurat det med personlig innfallsvinkel er i hyeste grad verdt merke seg dersom du selv gr p skolen og har journalistikk.

Transcript

nordmenn er p FacebookKilde: Estimat fra Facebook Social Ads den 3. juni 2009

1 808 920

Hvem er du?Internett har blitt en sosial mteplass de siste rene. Nesten halvparten av Norges befolkning har funnet veien til det aller strste nettverket, Facebook. Hvordan blir vi pvirket av det sosiale nettet? Even Sandvold RolandTekst og foto

Hsten 2003 satt Harvardstudenten Mark Zuckerberg frustrert p hybelen og blogget. Han forskte f en kvinnelig bekjent ut av tankene og fikk til slutt en id han kalte Facemash. Grunntanken bak Facemash var at brukerne fikk se bilder av to tilfeldige studenter fra Harvard og ble bedt om velge hvem som s best ut. Zuckerberg skaffet bildene ved hacke seg inn p Harvards servere der konfidensiell informasjon om studentene var lagret. Et par dager senere ble siden stengt av

ledelsen ved Harvard, og Zuckerberg ble frst truet med permanent utvisning, men ledelsen valgte til slutt la saken ligge. ret etter skapte Zuckerberg tjenesten The Facebook. Han s behovet for en rbok p internett, men mente at Harvard var for trege til gjennomfre denne typen prosjekter. Zuckerberg tok derfor saken i egne hender, og etter en uke med arbeid pnet The Facebook for studenter ved Harvard.

Vi har begynt kommunisere p et helt nytt niv p nettet. Folk forventer n delta i samtaler og bli hrt.Thomas Moen, grnder bak iPublish Foto: vikfoto.no

Tjenesten ble kjempepopulr, og en mned senere hadde halvparten av universitetets frsteklassinger registrert seg der. Zuckerberg utvidet bedriften med flere ansatte og pnet opp for registrering fra flere universiteter i USA og Canada. Senere kjpte Zuckerberg domenenavnet facebook.com og endret tjenestens navn til Facebook. Hsten 2006 pnet tjenesten drene for alle som er 13 r gamle eller eldre.Eksplosiv vekst

og mellomstore bedrifter, og allerede som 20-ring sa han opp jobben hos et annet selskap for jobbe med iPublish p heltid. I dag har iPublish over 8.000 registrerte bloggere, og Moen selv reiser landet rundt som rdgiver og foredragsholder innenfor flere temaer, blant annet sosiale medier og bedriftsblogging. Utviklingen av internett fra en enorm samling statisk informasjon til et langt mer pent rom der alle kan delta har skjedd veldig raskt. Facebook ble grunnlagt for 5 r siden, og den populre videodelingstjenesten Youtube ble grunnlagt i 2005. Moen mener at dialog og mulighet til bidra med eget innhold kjennetegner det nye internett. - Vi har begynt kommunisere p et helt nytt niv p nettet. Folk forventer n delta i samtaler og bli hrt. De forventer ogs at de enkelt kan dele og bidra med tekst, bilder og videoer via gratis tjenester. Alt dette gjr at vi blir mer sosiale og kommer nrmere hverandre.Muliggjr utveksling av innhold

I dag er det nesten to millioner nordmenn p Facebook, etter store svingninger av ukjente grunner i brukertallene de siste mnedene. Skalte sosiale nettsteder, som for eksempel Facebook, har eksplodert i popularitet det siste ret. Thomas Moen, den 24 r gamle grnderen bak det norske bloggsamfunnet iPublish, er ikke i tvil om hvorfor. - Med de sosiale mediene kan man lett fle seg hrt, finne nye mennesker med felles interesser og til og med bygge seg opp en liten gruppe mennesker som flger deg og gir deg tilbakemeldinger. Media har ogs vrt flinke til synliggjre tjenestene og skriver jevnt om de fleste av dem, noe som ogs gjr at interessen holdes oppe. Thomas Moen begynte arbeide med iPublish allerede som 15-ring, og gjorde alt arbeidet med koding, design og konseptutvikling selv. Idet Moen ble 18, startet han et eget firma for kunne selge nettlsningen til sm

For gjre det lettere forst hva sosiale nettsteder er, sammenlignes de ofte med banksystemet. Bankene har utviklet seg over mange rhundrer for muliggjre global overfring av en veldig sensitiv type data, alts penger. P samme mte utvikles de sosiale nettstedene for pne best mulig for overfring av sensitive data mellom mennesker, enten det er

IdentitetHvem er du?

Hva mener andre om deg?

Omdmme Forhold

Hvem er du knyttet til? Hvem stoler du p?

Hvordan organiserer du tilknytningene dine?

Grupper Deling

Hva slags innhold gjr du tilgjengelig for andre?

Sosiale elementerUansett hvilket sosialt nettverk eller nettsted du befinner deg p bruker det alltid en eller flere av de sosiale elementene ovenfor for oppmuntre til kommunikasjon og bruk av tjenesten.Kilde: Shaun Connoly / Key Attributes of Social Web Applications

personlig informasjon, som sivilstatus og kontaktdetaljer, eller innhold som fotografier og videoer. Noen tjenester, som for eksempel Facebook, er primrt laget for at du skal kunne dele innhold med et lukket nettverk bestende av venner, kolleger og bekjentskaper. Andre, som for eksempel fotonettverket Flickr, er primrt lagd med tanke p publisering for hele verden. De fleste moderne sosiale nettverk lar allikevel deg som bruker bestemme hvilke begrensninger du vil sette p innhold og informasjon du deler, om du vil dele fritt eller begrense det til venner og kjente. Gjennom sosiale nettverk kan du gjenopprette kontakten med gamle kjente, organisere arrangementer, finne nye venner med like interesser eller diskutere saker du brenner for. Det nye internett pner for helt uante muligheter, og Moen mener det ogs har forandret mten vi omgs venner p. - Dette ser vi spesielt p mten unge kommuniserer med hverandre. I tillegg til vre sosiale utenom

skjermen er de n mer sosiale nr de er hjemme. Tjenester som enkelt lar de kommunisere sammen gjr at de aldri mister dialogen og kan hndtere strre antall venner enn fr. I tillegg er det lettere n ut til mange venner via for eksempel Facebook nr man skal arrangere en fest eller annen type arrangement. S alle disse verktyene gjr det lettere kommunisere og n ut til flere venner, som igjen gjr det sosiale utenom skjermen lettere arrangere.Ikke ukomplisert

Sammen med enormt mange revolusjonerende fordeler har dessverre de sosiale nettverkene noen baksider. Det strste problemet er ikke noe som gjelder sosiale nettverk alene, men er allikevel noe som svrt mange har ftt oppleve for frste gang i det de har begynt bevege seg ut p for eksempel Facebook. Alt som blir publisert p internett blir i teorien tilgjengelig for evig og alltid, selv om du sletter det fra din profil.

Den strste utfordringen er skape plattformer hvor det er mulig glemme sosial friksjon og heller komme i kontakt med hverandre p mter som ellers ikke ville vrt mulig.Seth Godin, markedsfringsguru og forfatter Foto: Pressebilde fra SethGodin.com

Rykter kan spre seg ekstremt raskt via sosiale nettverk, og omdmmet ditt som person eller omdmmet til bedriften din kan bli snudd p hodet i lpet av svrt kort tid. Moen er allikevel ikke bekymret for misbruk og negative konsekvenser knyttet til sosiale medier. - Det finnes mange potensielle farer nr man beveger seg i de sosiale mediene. Man opparbeider seg et rykte som raskt kan bli snudd p hodet om man trr feil. Man er avhengig av flge vanlig folkeskikk, rett og slett. Og man er avhengig av at menneskene som representerer selskaper vet hvordan man skal ordlegge seg og hva man skal si i situasjoner som kan vre vanskelige. Hvis man kan snakke for seg, og vet at alt man publiserer nr ut til potensielt hele verden, s er man egentlig safe.Vil ikke erstatte det virkelige liv

De sosiale nettverkene vokser enormt i brukermasse, og vi bruker mer og mer tid p dem hver eneste dag. En underskelse fra statistikkbyret Nielsen

viser at de dryt 200 millioner brukerne av Facebook brukte til sammen 26.446 r p tjenesten i april alene. Dette tilsvarer litt over en time hver mned gjennomsnittlig for hver eneste aktive bruker. Til tross for mengden tid vi bruker p Facebook alene, er ikke Moen bekymret for at vi skal slutte vre sosiale i det virkelige liv. - Jeg tror at nr folk blir flinkere til kommunisere med hverandre p nett, s har det en positiv virkning p nr man mtes utenfor skjermen. Men jeg tror ogs at tiden man bruker p nett og det at ting stadig skal g fortere, og at folk forventer at man alltid skal vre tilgjengelig fort, kan bli et samfunnsproblem som burde tas tak i fr det vokser seg for stort. Men min personlige erfaring er at jeg blir mer sosial offline gjennom vre aktiv p de sosiale mediene. Man vil alltid vre avhengig av mte folk ansikt til ansikt. Det hper jeg ikke at vil endre seg.

Sosiale nettverk trenger begrensninger som inspirerer til kreativ bruk.Jack Dorsey, grnderen bak Twitter Foto: Joi Ito