Store data på jobben

  • Published on
    12-Nov-2014

  • View
    278

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

BI Strategy Magazine 2013/14

Transcript

<ul><li> 1. BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Store DATA p jobben Arbeidsgivere har muligheter til samle inn, systematisere og analysere informasjon om ansattes databruk gjennom ny teknologi for samhandling. Hvor langt under huden p ansatte er det forsvarlig at arbeidsgiver kommer? Big data, eller store data, er en het potet i samfunnsdebatten og er en av hovedsatsningene til Datatilsynet i 2013. Store data brukes om to sammenvevde fenomen: 1. Tilgangen til store datasett med detaljert informasjon om vre bruksmnstre som dagens teknologi muliggjr. 2. Aktivitetene knyttet til det samle inn, lagre, sammenstille, analysere og presentere disse datasettene. Big data handler mindre om at de er store i den forstand, men mer om at organisasjoner har kapasitet til ske, samle opp og krysskoble strre datasett. Isolert sett gir store datamengder liten verdi. Det er nr de sammenstilles og ses i sammenheng av analytikere at de kan gi meningsfulle og inngende detaljer om oss: hvilken informasjon vi sker etter, skoene vi har handlet i nettbutikken eller hva vi har trykket Liker p. Med detaljerte data for hnden kan Google, Amazon, LinkedIn, Facebook og andre spisse reklame og innhold til den enkelte som flge av vedkommende sine tidligere handlinger. Selskapene har detaljer om oss som gjr det lettere tilby noe som med stor sannsynlighet vil vre relevant for deg og meg. UNDER HUDEN P ANSATTE Store data seiler ogs opp som en utfordring p arbeidsplassen. Virksomheter kan samle inn data om ansattes bruksmnster, systematisere og analysere dataene ved hjelp av ny samhandlingsteknologi. I tillegg er disse systemene spdd en utvikling i retning av at data vil utveksles p tvers av virksomhetsinterne systemer hvor nye sosiale samhandlingslsninger blir en node, et anker, og et hovedverkty i kunnskapsarbeiderens arbeidsdag. Vi kan sprre oss hvor langt under huden p ansatte er det forsvarlig at arbeidsgiver kommer? NYTT SYN P KUNNSKAPSARBEID Teknologi til arbeidssttte er ikke noe nytt. Men med Henry Fords samlebndsteknologi kom ikke bare ny teknologi som effektivi- 4 Doktorgradsstipendiat Lene Pettersen E-post: Lene.Pettersen@bi.no serte produksjonen, men ogs et nytt syn p arbeidskraft og arbeid som sdan. P tilsvarende mte introduserer big data grunnleggende endringer. Nye sosiale samhandlingslsninger, Enterprise 2.0 eller sosiale intranett betegner nye sosiale teknologier p arbeidsplassen som gjennom funksjonalitet inspirert fra det sosiale medielandskapet (Facebook, Twitter og andre), setter ansatte i stand til kommunisere og samhandle p mter som ytter intern kommunikasjon over til n felles lsning, tilgjengelig for alle. De nye samhandlingsteknologiene gir inngende detaljdata om ansattes bruksmnstre i verktyet; hvilke koblinger ansatte har med andre ansatte, hva den enkelte har trykket Liker p, dokumentasjon som er delt, kommentarer som er gitt osv. Systemene har gjerne algoritmer som presenterer innhold basert p den ansattes tidligere handlinger. P den ene siden besitter slike lsninger detaljrik informasjon om den enkelte ansatte, p den andre etterlater den ansatte digitale fotavtrykk i lsningen (sist logget inn, hvor mye vedkommende har delt, liker etc,) som er synlige for andre ansatte og ledelsen. I dag brukes ofte innhold fra ulike kilder presentert i et og samme grensesnitt (mash ups) for skape en brukervennlig arbeidsate. I den neste blgen av sosiale samhandlingssystemer vil disse kildene ikke bare bli presentert for brukeren i samme grensesnitt, men ulike kilder (eks journal-, timeregistrerings-, prosjektarbeids-, samhandlingssystemer m) vil uveksle data seg i mellom for forenkle den enkeltes arbeid. Kunnskap som produseres av ansatte vil da kunne yte innenfor og p tvers av systemer p arbeidsplassen. SKILLET MELLOM KUNNSKAP OG INFORMASJON VISKES UT Personvern handler enkelt sagt om retten til et privatliv og retten til bestemme over egne personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Big data utfordrer selve fundamentet for hva kunnskap er. Begrepene informasjonog kunnskap brukes ofte om hverandre og reekterer ulike perspektiver p hva kunnskap er. Kunnskap betegner verdier og holdninger, og er nrt knyttet til folks handlinger. Fra et slikt ststed er kunnskap ansattes ideer, fakta, ekspertise og personlige vurderinger. Personopplysninger og kunnskap overlapper hverandre p den digitale arbeidsplassen. Det reiser nye personvernsdilemmaer p arbeidsplassen som ikke dekkes av eksisterende lovverk. I sin ytterste konsekvens lper vi en risiko for kontroll og overvking av ansatte. Stemplingsuret ble innfrt som en kontrollmekanisme for mle arbeid i tid. Sm, men likefullt store data kan i verste fall innta rollen som en ny kontrollmekanisme. Samtykkeerklringer, rutiner ved endt arbeidsforhold, lagringsrett og prosedyrer, informasjon om hva som samles inn og hvordan dataen sammenstilles og brukes, og av hvem, eierskap av data og kunnskap som er produsert og kontroll av egen data er bare 5 noen av omrdene som vi m rette blikket mot i en tid hvor lovverket kan ende opp med lpe etter fordi den teknologiske utviklingen ligger et hestehode foran. Dagens etablerte denisjoner av personvern og personopplysninger utfordres i en tid hvor sammenstilling av data skaper nye uttrykk som ikke eksisterte da denisjonene ble formulert og etablert. REFERANSER: Boyd, danah, and Kate Crawford. 2012. Critical questions for big data: Provocators for a cultural, technological and scholarly phenomenon. Information, Communication &amp; Society no. 15 (5):662-679. Big data er deg, Datatilsynet: http://www. datatilsynet.no/verktoy-skjema/Publikasjoner/Analyser-utredninger/Big-data-erdeg/ </li> </ul>